Velkommen til bloggen, hårklipp, den fjerde statsmakt og James Bond

Så… hva skal bloggen handle om? Vi er ikke helt sikre. Selv ville jeg lage en blogg for å drive selvpromotering blandet med selvutlevering, og jeg regner med at motivasjonen til Ane er sånn ca den samme. Vi tror dette kommer til å bli en blogg som handler om «ting vi liker», «ting vi gjør» og «ting vi har funnet på internett». Akkurat nå er planen å skrive om litt forskjellige temaer de første ukene i et forsøk på å finne formen.

Jeg starter med de siste tre dagers hendelser.

Jeg var hos frisøren på mandag. Håret har fått gro ganske lenge, og selv om jeg egentlig ikke har noe i mot å se ut som en sultende kunstner tenkte jeg det var på tide å freshe opp frisyren. Jeg dro til nærmeste (og derfor beste) hårstylist. 200 kroner for herreklipp sto det på skiltet utenfor. «Det matcher lommeboka mi» tenkte jeg og satte meg i frisørstolen. Så hadde jeg denne samtalen med frisøren min:

Frisør: Hehe, en stund siden du klippet håret, ja.

(pinlig stillhet…)

Frisør: Hvordan vil du ha det?

Meg: Få meg til å se ut som en svensk laiver.

Frisør: Jeg skjønner ikke?

Meg: Åja, nei, såklart. Arbeidsløs grafisk designer, klarer du det? Det er omtrent samme look.

Frisør: Det skal vi få til.

I går var det valgvake, og (Spoiler alert!) Obama er visst fremdeles verdens mektigste mann. Det var jo ikke egentlig noen overraskelse, men man blir jo såklart litt stressa for hvordan ting skal gå når The Beast har blitt slått ut av The Smiler i republikanernes primaries.

Nerdete referanse.

Men spennende ble det jo egentlig aldri.

Og det ble faen ikke mer spennende av valgdagssendinga til NRK. Fy faen. Hvor lite er det egentlig som skal til før man kan inviteres inn i studio som ekspert på amerikansk politikk? NRK hadde ikke en eneste ekspert i studio som ikke enten papegøyet hva alle de andre ekspertene har liret av seg de siste ukene, eller kom med en eller annen påstand om at alt var så usikkert at ingen kunne vite hva som kom til å skje (hint: jeg fulgte samtidig med på huffington post, og det var faktisk ikke veldig vanskelig å se hvilken retning hvert valgdistrikt kom til å gå når tellingen var igang), eller kom med en eller annen selvfølgelighet av absurde dimensjoner. Omtrent sånn her var det:

«Det er de jevne vippestatene det står om. Det er disse som kommer til å avgjøre valget»

Åja? De jevne vippestatene sier du? I motsetning til vippestatene hvor det ikke er noen tvil om hvem som vinner? VIPPESTAT! SMAK PÅ ORDET!

«ehhhhhhh»

HOLD KJEFT!

…ok

Det verste var at det aldri tok slutt. NRK roterte mellom ca tre eksperter som aldri hadde noe interessant å melde, men som kom tilbake til studio igjen og igjen. Hver gang en ekspert åpnet munnen fikk jeg lyst til å skru av hele driten. Er det virkelig ikke mulig å produsere bedre politiske sendinger? Jeg pleier å være en svoren tilhenger av kringkastingsavgiften, men igår holdt dere på å miste meg helt ass NRK. Skjerpings.

Og når vi nå uansett er inne på lavmål: Hvem i alle dager er det som fikk for seg at valgkamper og fotballkamper bør dekkes på samme måte? Hvem er det jeg kan holde ansvarlig for at journalister er mer opptatt av dramaturgi og spenningskurver enn politisk innhold og hva som faktisk er i ferd med å skje når politikk skal dekkes? Er det rart folk blir apatiske og slutter å bry seg om politikk? Hva faen skal vi med en fjerde statsmakt som istedet for å grave dypt i politiske saker for å finne ut nøyaktig hva som skjer stikker fingern i været og tolker masse symbolsk ladde meninger inn i alt som blir sagt? Skammekroken til hele gjengen.

SKAMMEKROK!
DERE OG!

 

For å klare å slappe av igjen dro jeg på kino med Maria for å se James Bond.

Terningkast:

Det suger ikke å se denne filmen.

James Bond 007: Skyrim er den tredje Bondfilmen med Daniel Craig i hovedrollen, og filmen starter veldig veldig bra. Allerede 2 minutter inn er vi midt i en overdreven biljakt-scene, som snart glir naturlig over i en overdreven motorsykkeljakt-scene som igjen glir over i en klassisk «slåss på taket til et tog i bevegelse»-scene. Alt dette skjer før de har rukket å spille intro-melodien.

Det første jeg la merke til er at filmen er utrolig pen å se på. Det er sterke kontraster mellom miljøene Bond beveger seg i, kameraføringen er behagelig for øynene, og gjennom scenen i skyskraperen i Shanghai satt jeg virkelig og nøt det som skjedde på lerretet. Skyrim er en utpreget actionfilm, og dette er det andre punktet filmen skal ha ros for: Actionscenene er oversiktlige, uten noe tøvete bruk av slow-mo eller den der slitsomme kryssklippinga mellom tusen ting som skjer som gjør det umulig å få med seg noe som helst. Dette var en veldig positiv overraskelse. Jeg var sikker på at action-scenene skulle være av det masete slaget, og det var de ikke.

En del av plottet handler om datamaskiner og hacking, og det ble selvsagt løst på den klassiske «nå skal vi vise at det skjer hacking og virus og sånt med glorete animasjoner samtidig som en nerdete rolle med briller kommer med noe teknobabbel»-måten. Jeg har lært meg å ignorere frustrasjonene når Hollywood tar i bruk det virkemiddelet, men hvis du har sår hackerhud er jeg redd du kommer til å hate deler av filmen.

Skurken i filmen var egentlig ikke så veldig troverdig eller minneverdig, men det gikk bra. Plottet var nemlig akkurat passe fengende. Riktignok uten noen overraskende twister, men dette er tross alt ikke ment som noe annet enn uintelligent popcorn-action. Jeg lar det passere. Sceneovergangene føltes naturlige, og filmen hadde god flyt. Jeg var underholdt hele veien. Et par steder brøt de til og med den fjerde veggen ved å slenge inn referanser til de gamle Bondfilmene, og det ble alltid gjort på en elegant måte. Tommel opp for det!

Det var bare to ting jeg har å utsette på filmen. Den første er at de feiga ut på slutten ved å drepe en rolle det ikke var nødvendig for historien å drepe. Det føltes som en billig måte å skape drama på, og jeg tror det ville vært mye mer spennende om de skrev rollen ut av serien på en måte som beholdt den i live. Den andre tingen er at de trakk inn barndommen til James og døpte foreldrene hans Bond. Det er kanskje noen som synes det er en teit ting å reagere på, men i mitt hode går identiteten «James Bond» i arv sammen med kodenummeret 007. For meg er det en fin måte å skape konsistens i et filmunivers som stadig bytter hovedrolleinnehaver, og jeg synes det også gjør myten om James Bond kulere når jeg kan late som at det er sånn. Referansene til de gamle filmene er også i tråd med den måten å forstå bond på, og det ble litt ødelagt av at Bond plutselig alltid hadde vært den samme Bond.

Også gir det så mening at navnet James Bond skal gå i arv! Akkurat som M, Q og Moneypenny!

Men dette er småting altså. Filmen var kul. Du dør ikke av å se den!

Skrevet av

MAGNAR

Det finnes videobevis på at jeg får plass til 13 marshmallows i munnen på en gang. Jeg har teorier om hva Hello Kitty egentlig er ment å speile ved samfunnet vårt. En gang brukte jeg mer enn 7 timer på å sette opp et excel-ark for å optimere investeringene mine i cookie clicker. Hvert år den 22. oktober feirer jeg caps lock-dagen. I fjor dro jeg til Vilnius for å lage festival. Mitt spirit animal er T-rex fra Dinosaur Comics. Og ikke for å skryte, men jeg er kanskje en av norges 10 mest ydmyke personer.

12 thoughts on “Velkommen til bloggen, hårklipp, den fjerde statsmakt og James Bond”

    1. Det var egentlig ment som en vits, men jeg skjønner at jeg burde omtalt filmen som James Bond: Skyrim litt oftere i anmeldelsen for at det skulle skinne igjennom.

      Bonus meta-lol: I den siste konfrontasjonen i filmen drar de til et sted i Skottland som kunne vært klipt rett ut av Skyrim. Jeg flirte i kinosalen.

  1. Tilhenger av teorien om at Bond-navnet går i arv. Leste et eller annet sted (sikkert på reddit) et utkast til et manus hvor ikke bare Bondnavnet gikk i arv, men hvor det også kom fram at de tidligere Bondene hadde blitt tatt av dage av MI6 ettersom de ble for gamle/visste for mye. Filmen tok utgangspunkt i at den første Bonden, altså Sean Connery, hadde overlevd og sammen med Daniel Graig gikk til krig mot MI6.

  2. Nu finns det faktiskt skillnad på arbetslös grafisk designer och svensk lajvare. Vi svenska lajvare har liiite mer av en klassisk herrfrisyr medan arbetslös grafisk designer har liiite mer av en swedish house mafia douchebag-frisyr. 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *