(avbildet: Jaakko Stenros. It will make sense in a minute)
Okei. Så det her blir en stream of consciousness greie. Beklager at dette kommer til å være rotete. Det er 15. juli og jeg leser nyhetene. Det siste jeg leste før jeg la meg igår var nyheter om et mulig terrorangrep i Nice. Mer enn 70 døde. Om 7 dager er det fem år siden en bombe gikk av i regjeringskvartalet 150 meter fra jobben min på ungdomsinformasjonssenteret. Jeg husker hvordan en av de siste tingene jeg tenkte på før jeg sovnet natt til 23. juli ikke var vennene mine på Utøya, men de to franske jentene som hadde satt igjen ryggsekkene sine på senteret den dagen. De skulle hente dem klokken fem. Jeg tenker alltid på dem når jeg tenker på 22. juli. Av alle dager å være i Oslo. Jeg tenker på dem i hele dag. Hvor i Frankrike var det de kom fra igjen? Sorry. Jeg roter. Jeg tror ikke det var her jeg hadde tenkt å starte denne bloggposten. Men alt henger sammen med alt. Fortsett å lese Vilnius 16. juli klokka 00:40