Bloggposter som handler om Ane og Magnars liv som laivere.
Hei bloggen!
Her forleden ble jeg minnet på at jeg en gang i tiden var på Krigslive X, fordi jeg ville teste ut den viktige laivsjangeren «Fantasy», som mange var veldig opptatt av den gangen.
Det fikk meg til å tenke at det kanskje var på tide å prøve noe nytt igjen. Og vet dere hva, det er faktisk noe nytt på gang AKKURAT NÅ. Hørte jeg noen si «Vampyrlaiv?»
(avbildet: Jaakko Stenros. It will make sense in a minute)
Okei. Så det her blir en stream of consciousness greie. Beklager at dette kommer til å være rotete. Det er 15. juli og jeg leser nyhetene. Det siste jeg leste før jeg la meg igår var nyheter om et mulig terrorangrep i Nice. Mer enn 70 døde. Om 7 dager er det fem år siden en bombe gikk av i regjeringskvartalet 150 meter fra jobben min på ungdomsinformasjonssenteret. Jeg husker hvordan en av de siste tingene jeg tenkte på før jeg sovnet natt til 23. juli ikke var vennene mine på Utøya, men de to franske jentene som hadde satt igjen ryggsekkene sine på senteret den dagen. De skulle hente dem klokken fem. Jeg tenker alltid på dem når jeg tenker på 22. juli. Av alle dager å være i Oslo. Jeg tenker på dem i hele dag. Hvor i Frankrike var det de kom fra igjen? Sorry. Jeg roter. Jeg tror ikke det var her jeg hadde tenkt å starte denne bloggposten. Men alt henger sammen med alt. Fortsett å lese Vilnius 16. juli klokka 00:40
Sånn hvis du noen gang har lurt på hva det egentlig er Magnar og Ane driver med på fritiden har Ole Peder og Magnar sammen skapt denne generatoren, som burde gi en pekepinn.
Hei bloggen!
Jeg må innrømme at det ikke har vært helt enkelt å holde koken oppe siden sist, og jeg er smertelig klar over at det lille, danske fantasy-eventyret mitt ikke har blitt dokumentert så godt som det burde. Det fins ingen god unnskyldning. Jeg tar selvkritikk. Men, bedre sent enn aldri! Derfor har jeg skrevet ned noe av lærdommen jeg har tatt med meg hjem fra Krigslive X – Ære finnes kun i døden.
(Hvis du ikke vet hva jeg snakker om bør du vurdere å lese del 1 av mitt Krigslive-fantasy-eventyr)
Ok, som dere kanskje fikk med dere, skrev Magnar en lett krenket og forvirret bloggpost som blant annet handlet om at han ikke har vært på noen skikkelig fantasylaiv og derfor føler seg utenfor når folk snakker om alle fantasylaivene de har vært på. Jeg har det litt på samme måte, men i stedet for å være et krenket offer for utfrysning fra fantasymiljøet tenkte jeg at jeg skulle ta litt ansvar for egen læring og reise på fantasylaiv.
Først: Dette kommer til å virke nedlatende. Sorry. No way around it. Jeg er klar over at dette kan være et problem for noen lesere, og jeg er lei for det.
Alle som har laivet i Norge en stund har vært på en tradisjonell fantasylaiv. Unntatt meg. Hvis du ikke vet så mye om laiv, eller levende rollespill, så er det fantasylaiv du tenker på når jeg sier laiv. «Sånne sverd-i-skogen greier». Det har jeg aldri drevet med. Jeg har kanskje vært med på ting som har vært fantasy-ish, men aldri en skikkelig tradd-fantasylaiv.
Fortsett å lese HOW DO YOU FANTASY LARP?
