Det fikk meg til å tenke at det kanskje var på tide å prøve noe nytt igjen. Og vet dere hva, det er faktisk noe nytt på gang AKKURAT NÅ. Hørte jeg noen si «Vampyrlaiv?»
Nå har jeg bodd i København i 4 måneder. Om tre uker flytter jeg hjem, og det er noen små ting i hverdagen som gjør at jeg gleder meg EKSTRA MYE til å flytte tilbake til kollektivet på Bislett igjen.
Den følgende samtalen jeg kaller «Den Døde Fuglen» er en av dem.
Jeg må innrømme at det ikke har vært helt enkelt å holde koken oppe siden sist, og jeg er smertelig klar over at det lille, danske fantasy-eventyret mitt ikke har blitt dokumentert så godt som det burde. Det fins ingen god unnskyldning. Jeg tar selvkritikk. Men, bedre sent enn aldri! Derfor har jeg skrevet ned noe av lærdommen jeg har tatt med meg hjem fra Krigslive X – Ære finnes kun i døden.
Ok, som dere kanskje fikk med dere, skrev Magnar en lett krenket og forvirret bloggpost som blant annet handlet om at han ikke har vært på noen skikkelig fantasylaiv og derfor føler seg utenfor når folk snakker om alle fantasylaivene de har vært på. Jeg har det litt på samme måte, men i stedet for å være et krenket offer for utfrysning fra fantasymiljøet tenkte jeg at jeg skulle ta litt ansvar for egen læring og reise på fantasylaiv.
Da jeg kom hjem fra en travel helg, oppdaget jeg at helt uten at jeg hadde fått det med meg var det i løpet av dagene jeg hadde vært borte avholdt VM i tiltak i kollektivet. Vinneren annonseres herved her:
Jeg heter Ane, akkurat nå er jeg 23 år. Jeg er fra Oslo, studerer ved UiO og prøver vanligvis å presse inn så mange aktiviteter som mulig i døgnet.
Jeg vil skrive denne bloggen fordi jeg føler at det er et hull i livet mitt jeg kun kan fylle ved å utlevere meg selv på internett. Da Magnar ville lage (ny) blogg ville derfor jeg være med. Jeg er veldig opptatt av å vinne, og syns derfor at bloggen vår burde være ganske bra. Jeg ønsker meg en god blanding av fjas og alvor, spekket med reportasjer fra det virkelige liv.