Ane melder seg på Vampyrlaiv!

Hei bloggen!

Her forleden ble jeg minnet på at jeg en gang i tiden var på Krigslive X, fordi jeg ville teste ut den viktige laivsjangeren «Fantasy», som mange var veldig opptatt av den gangen.

Det fikk meg til å tenke at det kanskje var på tide å prøve noe nytt igjen. Og vet dere hva, det er faktisk noe nytt på gang AKKURAT NÅ. Hørte jeg noen si «Vampyrlaiv?»

Ok, Vampyrlaiv er kanskje ikke akkurat nytt. Men det har fått en slags «ny vår» med utgivelsen av femte (?) utgave at det kjente, kjære rollespillet «Vampire The Masquerade», eller VtM som mange sier på kortform. For enkelhetens skyld kommer jeg til å fortsette å kalle det “Vampyrlaiv”, for det er minst nørd og mest kult, akkurat som meg da jeg var 15 år.  

Ane (15): Minst nørd, mest kul.

Det er jo egentlig helt utrolig at jeg ikke har prøvd Vampyrlaiv før. Jeg syns jo vampyrer er helt absurd fett! Det startet tidlig med Buffy The Vampire Slayer, og fortsatte med omtrent alt annet blodsugende som fins. En gang farget jeg håret blondt for å kle meg ut som Buffy på Halloween. Og hvis jeg føler meg nedfor den dag i dag, er det ingenting så oppløftende som å se montasjer av Sookie og Eric fra True Blood i timesvis mens jeg drikker rødvin, som jo er den mest vampyrske drikken.

På bildet: «En perfekt lørdagskveld»

Hvorfor er Vampyrlaiv kult?

Grunnen til at jeg er blitt litt opptatt av Vampyrlaiv akkurat nå, er blant annet at det nylig var en skandale på internett om den nye utgaven av Vampyrboka jeg fortalte om i stad. Det fikk meg til å føle meg litt utenfor, siden jeg ikke egentlig har lest den boka, og heller ikke har tenkt til å gjøre det i fremtiden. (Rollespillsbøker gjør meg rasende fordi de er helt utrolig LANGE og  KJEDELIGE. Ja, jeg sa det, og du hørte det her på Important Message From The Internet først.)

For å forstå skandalen litt bedre, gjorde jeg derfor research på google, og fant ut at det handlet om at noen av vampyrene (eller muligens forfatterne av boka, det er litt uklart for meg) var nazister. Og nazister er, som vi alle vet, ikke bra!!!

Men jeg syns likevel det er problematisk at vampyrene blir pekt ut som den eneste synderen her. Det er jo tross alt flere typer vandøde som opp igjennom tidene har uttrykt sympati for det høyreekstreme, uten større reaksjoner. Det er meg bekjent ingen som syns at for eksempel nazi-zombier er noe stort problem. Min personlige teori er at zombier er jævlig ekle, og at det er derfor folk syns det er ok at de er nazister. (I motsetning til vampyrer, som alle jo vet at er sexy vandøde. Særlig i True Blood, som noen™ forresten burde lage mer laiv om).

Visuell fremstilling av problemstillingen:

På bildet: Ikke sexy zombie, sexy vampyr. Begge nazister.

Orker ikke tenke mer på dette nå. Som et minimum syns jeg vi får bli enige om å være uenige, men at det ikke er bra med nazister.

Uansett! Det hele fikk meg til å tenke på at nå har jeg laivet i snart 15 år, og jeg har ALDRI vært på skikkelig Vampyrlaiv! Det er jo egentlig helt krise, og det skal jeg nå gjøre noe med.

Jeg tenker først det passer med en liten oppsummering av hva jeg vet om Vampyrlaiv:

1: Vampyrlaiv var populært på 90-tallet. Jeg går ut fra at det var på grunn av den emo-erotiske Vampyrfilmen «Interview With The Vampire», som handler om memoarene til vampyren Brad Pitt og vennene hans. Filmen er basert på Anne Rice sine enda mer emo bøker om emo vampyrer. Og hvis noen føler seg støtt av denne beskrivelsen, vil bare si at jeg selvfølgelig har lest alle bøkene, så jeg har faktisk lov å kalle dem emo. Dessuten lager jeg jevnlig sceneshow som handler om at folk leser høyt fra dagbøkene sine. Jeg er ikke 100% sikker på hvordan dette bygger opp under argumentet om at Anne Rice er emo og gjorde Vampyrlaiv stort på 90-tallet, men jeg syns det virker rimelig å nevne. Jeg ville også gjerne være vampyr da jeg var 15 år. Jeg har dessverre brent dagboken min fra den tiden.

På bildet: Ane, 15, «vampyr».

2: Vampyrlaiv er visstnok en helt egen greie. Jeg har lært at vampyrlaivere holder seg for seg selv, og er ganske mystiske. Min teori er at det hele egentlig er en omfattende method-acting tilnærming til laiv-hobbyen, og et syns jeg er respektabelt. (Eventuelt er det en reell sjanse for at alle faktisk er vampyrer på ordentlig, men det ville jo vært -litt- drøyt da, dere.)

3: Vampyrlaiv-vennene mine hevder Vampyrlaiv er dødsfett, særlig hvis man tar det blodseriøst. (Hehe. BLODseriøst.)

4: Det var egentlig det. Kommer ikke på noe mer jeg vet om Vampyrlaiv.

Hva nå?

Så nå skal jeg også bli vampyrlaiver! Jeg tenker det kommer til å bli ganske bra.

Heldigvis for meg, blir det mulig ganske snart! Magnar (som heller ikke har skrevet på denne bloggen på 1000 år) har nemlig bestemt seg for å lage sin egen Vampyrlaiv! (Hva med å blogge litt mer, Magnar, har du tenkt på det?) Det er litt mystisk hvorfor Magnar har valgt å gjøre nettopp dette. Han har aldri vært så vampyrsk av seg tidligere, men han sier vampyr-prosjektet skal være 0% ironisk og 100% autentisk. Jeg stoler på Magnar, vi har tross alt vært venner veldig lenge.

Men: i og med at jeg ikke kan noe om Vampyrlaiv, kan dette bli litt utfordrende. Jeg vil jo ikke drite meg ut, særlig ikke i mitt eget miljø her hjemme i Oslo. Og jeg nekter å lese den Vampyrlaiv-boka om nazister, den er garantert dødskjedelig, akkurat som alle andre rollespillsbøker. Derfor skal jeg og Magnar på studietur til Sverige, hvor de driver med Vampyrlaiv sånn ca. hele tiden. (Kilde: to svensker som heter Anna-Karin og Arvid).

Jeg har utarbeidet en plan:

Jeg har allerede fullført steg 1 og 2, og i september skal jeg på The Enemy More Mighty, en Vampyrlaiv om å være vampyr i Stockholm. Steg 3 og 4 jobber jeg videre med, skriver om det senere hvis jeg gidder. 

I mellomtiden gleder jeg meg HELT ABSURD MYE, OG I MOTSETNING TIL HVA MAN KANSKJE TROR NÅR MAN LESER DENNE BLOGGEN, HELT UIRONISK TIL Å BLI VAMPYRLAIVER. Jeg rett og slett koser meg når jeg tenker på fremtiden:

På bildet: «Verdens beste vampyr-gjeng <3»

 

 

Historien om den døde fuglen

Nå har jeg bodd i København i 4 måneder. Om tre uker flytter jeg hjem, og det er noen små ting i hverdagen som gjør at jeg gleder meg EKSTRA MYE til å flytte tilbake til kollektivet på Bislett igjen.

Den følgende samtalen jeg kaller «Den Døde Fuglen» er en av dem.

 

Død fugl

Fortsett å lese Historien om den døde fuglen

Rapport fra Krigslive

Hei bloggen!

Jeg må innrømme at det ikke har vært helt enkelt å holde koken oppe siden sist, og jeg er smertelig klar over at det lille, danske fantasy-eventyret mitt ikke har blitt dokumentert så godt som det burde. Det fins ingen god unnskyldning. Jeg tar selvkritikk. Men, bedre sent enn aldri! Derfor har jeg skrevet ned noe av lærdommen jeg har tatt med meg hjem fra Krigslive X – Ære finnes kun i døden.

(Hvis du ikke vet hva jeg snakker om bør du vurdere å lese del 1 av mitt Krigslive-fantasy-eventyr)

Fortsett å lese Rapport fra Krigslive

Ane tar ansvar, drar på Fantasylaiv

Ok, som dere kanskje fikk med dere, skrev Magnar en lett krenket og forvirret bloggpost som blant annet handlet om at han ikke har vært på noen skikkelig fantasylaiv og derfor føler seg utenfor når folk snakker om alle fantasylaivene de har vært på. Jeg har det litt på samme måte, men i stedet for å være et krenket offer for utfrysning fra fantasymiljøet tenkte jeg at jeg skulle ta litt ansvar for egen læring og reise på fantasylaiv.

Alle som ikke har vært på Fantasylaiv bør lese denne boken.
Jeg syns alle som ikke har vært på Fantasylaiv bør lese denne boken.

Fortsett å lese Ane tar ansvar, drar på Fantasylaiv

På tirsdag ble jeg forsøkt rekruttert til et pyramidespill

Mandag fikk jeg en telefon sent på kvelden fra en venn som skal forbli anonym. Han hadde et «forretningsforslag» til meg.

Venn: Seriøst, jeg tror du kan passe kjempegodt inn i teamet vårt!

Ane: Ok… Kan du forklare litt mer?

Venn: det er en skikkelig spennende investeringsmulighet som kan gi avkastning på sikt.

Ane: ER DETTE ET PYRAMIDESPILL?

Venn: haha, nei.

Jeg dro på møte. Og vet dere hva? DET VAR ET PYRAMIDESPILL!
Fortsett å lese På tirsdag ble jeg forsøkt rekruttert til et pyramidespill

Ane melder sin ankomst

Hei alle sammen!

Fotograf: Vilde

Jeg heter Ane, akkurat nå er jeg 23 år. Jeg er fra Oslo, studerer ved UiO og prøver vanligvis å presse inn så mange aktiviteter som mulig i døgnet.

Jeg vil skrive denne bloggen fordi jeg føler at det er et hull i livet mitt jeg kun kan fylle ved å utlevere meg selv på internett. Da Magnar ville lage (ny) blogg ville derfor jeg være med. Jeg er veldig opptatt av å vinne, og syns derfor at bloggen vår burde være ganske bra. Jeg ønsker meg en god blanding av fjas og alvor, spekket med reportasjer fra det virkelige liv.

Navn: Ane

Stjernetegn: Tvilling

Yndlingsfarge: Grønn

Liker: film, tv-serier, youtube, kreative folk, laiv, improteater, sarkasme

Kan: prosjektledelse, medisin, tale, spille saxofon, drikke øl Magnar brygger, gre mitt eget hår

Sivilstatus: ikke like desperat som Magnar